Forfatterne tegner et sterkt bilde av situasjonen i Afghanistan i dag. PÃĨ to reiser, i 2013 og 2016, har de sammen besøkt alle regionene i landet for ÃĨ dokumentere hvordan livet arter seg for menneskene her, bÃĨde under invasjonen, og nÃĨ senest etter at vestlige styrker trakk seg ut. En krigsherre truer dem pÃĨ livet, en annen bruker kulene han har i kroppen som vitne pÃĨ sin rettferdige kamp, sin autoritet og sin uovervinnelighet. En miltsleder forklarer hvordan han vender kappen med vinden, hvordan han den ene dagen holder med regjeringen, for sÃĨ den neste ÃĨ holde med opprørerne. Vi møter kvinneaktivister som setter livet pÃĨ spill for sin sak, og vi møter barnesoldater som snakker om sin angst for krigen og for døden. I tillegg til krigsherrer, sikkerhetsstyrker og opiumsbønder med flere, møter vi alle de som er pÃĨ flukt, de som prøver ÃĨ flykte â og ikke minst alle kvinnene som blir igjen for ÃĨ skape endringer. NÃĨ som norske og øvrige utenlandske soldater er trukket ut, reduseres ogsÃĨ medienes prioritering av Afghanistan. Men krigen i landet er pÃĨ langt nÃĻr over, den er derimot i ferd med ÃĨ bli verre. Norge har grepet inn militÃĻrt og politisk i Afghanistan pÃĨ en mÃĨte som er ny i vÃĨrt lands historie, men hva har vi egentlig bidratt med? Hva har vÃĻrt konsekvensene av vÃĨr krigføring? Boken er en revidert og sterkt utvidet utgave av Alt dette kunne vÃĻrt unngÃĨtt (2014).