Hinsides det synlige. Universet av felt.: Hvordan skjulte krefter former virkeligheten rundt oss. Feltet i dets betydninger: fysisk, morfogenetisk, bohmiansk, jungiansk, akashisk, filosofisk, kvanteteknisk

Først og fremst, hva er et "felt"? I tradisjonell fysikk beskrives det som et område i rommet der en kraft, for eksempel en elektromagnetisk eller gravitasjonell kraft, kan virke på et objekt. Det er et begrep som oppsto med teoriene til Faraday og Maxwell på 1800-tallet. Michael Faraday, den geniale engelske eksperimentatoren, forestilte seg feltet som et slags usynlig "edderkoppnett" av kraftlinjer som gjennomsyret rommet. Kort tid etter omsatte James Clerk Maxwell denne intuisjonen til matematikk, og skapte de berømte ligningene som fortsatt forklarer elektromagnetismens verden den dag i dag.

Disse første skrittene var avgjørende. Men selv om Faradays og Maxwells vitenskapelige felt var revolusjonerende, var de bare begynnelsen. Med oppdagelsen av kvanteteorien på 1900-tallet ble feltbegrepet utvidet på ufattelige måter. Når vi i dag snakker om felt, begrenser vi oss ikke bare til magnetisme eller gravitasjon. Vi beveger oss inn i et universelt nettverk av forbindelser: kvantefeltet, Rupert Sheldrakes morfogenetiske felt, akasha-feltet i den østlige tradisjonen, det implisitte feltet til fysikeren David Bohm.

Da Albert Einstein lanserte sin enhetlige feltteori, var drømmen hans å finne en forklaring som kunne forene alle kjente krefter i universet. Selv om han ikke klarte å fullføre oppdraget sitt, staket arbeidet hans ut en kurs som fortsatt er retningsgivende for moderne forskning. Men - og det er her kjernen i denne boken ligger - felt er ikke lenger bare et verktøy for fysikken. De har blitt en universell idé, en nøkkel til å forstå ikke bare materie, men også opplevelse og bevissthet.

Sheldrake, en britisk biolog og kontroversiell tenker, introduserte begrepet det morfogenetiske feltet på 1980-tallet. Ifølge ham ville naturens former (fra krystaller til planter og dyr) ikke bare være bestemt av gener eller molekyler, men også av et slags "kollektivt minne". Dette usynlige og uhåndgripelige feltet ville styre organiseringen av materien gjennom et konstant samspill mellom nåtid og fortid.

Carl Gustav Jung, den analytiske psykologiens far, introduserte begrepet det kollektivt ubevisste for å beskrive en psykisk dimensjon som overskrider individet. Sett med metafysiske briller kan det kollektivt ubevisste tolkes som en form for subtilt energifelt, et immaterielt nivå som forener den individuelle psyken med en universell dimensjon. Altså et jungiansk felt, der arketypisk informasjon fungerer som bølger eller vibrasjoner som overføres fra generasjon til generasjon. Denne tilnærmingen går ut over psykologisk reduksjonisme og berører områder som er beslektet med kvantefysikk og filosofi, og antyder at det individuelle sinnet er nedsenket i et hav av delte betydninger.

David Bohm, Einsteins elev og pioner innen kvantefysikken, foreslo en like revolusjonerende idé: konseptet om et implisitt felt. Ifølge Bohm kunne hele virkeligheten betraktes som et sett med informasjon som var kodet i en dyp, skjult orden. Denne "implisitte" ordenen ville være som universets grunnleggende struktur, en matrise som gjør synlige og eksplisitte interaksjoner mulige. Bohm sammenlignet selv universet med havet: Det vi ser på overflaten, er bølger, men disse bølgene oppstår fra dype, usynlige strømmer.

Vi kan heller ikke se bort fra bidraget fra åndelige tradisjoner. I de vediske kulturene i India har man i årtusener snakket om såkalte "Akasha-arkiver". Ifølge disse tradisjonene er Akasha et slags kosmisk bibliotek som inneholder alle hendelser, erfaringer eller universell kunnskap. Det er det "akashiske feltet", en dimensjon der alt som skjer, blir registrert og gjort tilgjengelig ikke bare for enkeltpersoner, men for hele universet.

Introduksjonen til feltbegrepet stopper ikke med fysikk eller biologi. I dag ser det ut til at en ny revolusjon er i ferd med å vokse frem: en revolusjon som utforsker koblingen mellom felt og bevissthet. Tanken om at bevissthet kan være et kvantefenomen har fascinert forskere som fysikeren Roger Penrose og anestesilegen Stuart Hameroff, som har fremsatt en hypotese om at mikrotubuli i hjernecellene fungerer som små "kvantedatamaskiner". Hvis denne ideen er riktig, åpner det for muligheten til å betrakte bevissthet som en egenskap ved selve kvantefeltet: et fenomen som ikke er begrenset til hjernen, men som er knyttet til universets struktur.

Feltene tvinger oss til å revidere vårt syn på universet. Vi står ikke lenger overfor isolerte partikler som kolliderer i et vakuum, slik de klassiske fysikerne på 1700-tallet pleide å fortelle oss. Vi befinner oss i et dynamisk hav, der fortid, nåtid og fremtid flettes inn i hverandre. Feltbegrepet oppfordrer oss til å se kosmos ikke lenger som en maskin, men som en levende, pulserende organisme. Et konsept som merkelig nok ikke bare gir gjenklang i moderne vitenskap, men også i våre forfedres intuisjoner.

Hva betyr så alt dette for oss mennesker? Kanskje er det på tide å betrakte universet ikke bare som et sett fysiske lover, men som en manifestasjon av informasjon, energi og mening.

Denne boken gir ingen endelige svar, men åpner opp for spørsmål der fysikk, metafysikk og filosofi møtes. Å ta utgangspunkt i de klassiske feltene og nå frem til bevissthetens grenser innebærer en utfordring: å gå utover de paradigmene som har fulgt oss hittil. La oss derfor forberede oss på å utforske nye kart over virkeligheten. De er ikke laget av grenser, men av forbindelser. For alt som eksisterer - som du vil oppdage på side etter side - er ikke adskilt, men en del av et stort universelt felt.