Elátkozott Ház

Regnet slår ubarmhjertig frontruten. Trekker du øynene, klemmer rattet med begge hender, spionerer du deg foran deg, men du kan ikke se annet enn det fuktige mørket.
Selv om viskeren blafrer her og der, sliter heroisk med vannet som strømmer på den, forblir den fortsatt i bunnen fordi regnet strømmer mer og mer voldsomt.
Du bremset litt ned; frontlysene dine søker desperat veien.
BAKKER! Du sprer forbannelser mot høstens gamle mann for å veilede deg på denne reisen. Han tenkte sannsynligvis på den andre gaffelen fra venstre eller enda bedre fra høyre.
Du har gode vitser! Er det sant at du så den onde glitren i øynene dine eller ikke? Det illevarslende utseendet ... Men det er tull! Du snudde rett og slett på feil sted og ble sittende fast i regnværet!
Regnet vil stoppe snart - du kan ikke regne så lenge med den kraften - og så ... PAS PÅ !!!
Du trekker styret til venstre i vindhastighet for å unngå figuren som dukker opp nesten ingensteds i strålen til frontlyktene. Bilen din krasjer enormt når den glir over den steinete fortauet og til slutt havner i grøfta. Når du kommer til deg selv, føler du kroppen din - heldigvis ble du ikke alvorlig skadet, du fikk bare små blåmerker.
Du husker sakte hva som skjedde. Den figuren! Du må ha slått meg, tror du, det er uaktuelt at du klarte å komme deg rundt. Du går umiddelbart ut av bilen din mens du ber om å finne deg i live.
Når du går bakover, vil klærne dine helt suge i regnet på veien. Det er så mørkt at du knapt kan se. Men du ser ikke den figuren noe sted!
Du stopper opp og tenker på hva du skal spise. Er du sikker på at du så noen, ikke bare lyset som gjorde en dårlig vits med deg? Ja. Du husker godt hans to hender holdt opp i redsel og ansiktet hans ble forvrengt av smerte da du krasjet inn i bilen din.
Ansiktet! Det var noe kjent i ansiktet hans. Ja, du skjønte at han var den gråhårede mannen som ... Hjertet ditt begynner å hamre: nei, det er umulig!
Skjelvende av frykt løper du tilbake til bilen, setter inn tenningsnøkkelen med store vanskeligheter og snur den kraftig.
Motoren hoster to og stopper deretter. Du starter på nytt, men denne gangen hoster ikke motoren lenger. Du tar tak i rattet med begge hender og begynner å slepe i det for å prøve å puste liv i bilen din.
Batteriet er imidlertid tomt. Tilsynelatende kommer du ikke ut av denne grøfta med bilen din i kveld. Du er i en håpløs situasjon, men likevel er du først og fremst begeistret for bilen din.
Hvor får du hjelp nå? Du har sett et bilverksted i Mingleford, men det er minst 30 miles unna.
Omtrent som svar på spørsmålet ditt, blinker et lys i det fjerne. Noen tente et lys på soverommet hans. For en flaks! Eller det siste huset var tjue mil unna, og bilen din eksploderte ved et uhell like utenfor noens hus.
Du åpner jakken godt og åpner døren. Gå ut av bilen, du kan nå se nærmere på huset.
Ikke langt fra deg, til venstre, kjører du opp til huset, som kan være en god fem minutters spasertur. Når du kommer dit, suger du huden din, men hvordan kan du ellers ringe mekanikeren?
Du får en viktig rettssak i morgen, du kan ikke komme for sent. Nei, du må definitivt være der. Når du har ringt mekanikeren, kan du sannsynligvis tørke inne.
Du smeller på døra på bilen din, bretter opp kragen på jakken og setter kursen mot huset. Lyset fra det blinkende lynet lyser opp huset, men du er bare opptatt av regnet, så du legger ikke noe vekt på himmeltegnet.
Huset er gammelt - veldig gammelt - og veldig falleferdig. Lyset i vinduet begynner å flimre. Det er som en parafinlampe brenner inni, ikke strøm.
Du vil ikke merke at det ikke er noen telefonkabel som fører til huset i det hele tatt, men hvis du så det, ville du definitivt slå tilbake.
Når du går opp trappene til inngangsdøren, vet du fortsatt ikke hvilken skjebne som venter på deg.

Du glemmer ikke kvelden din i kveld ...